Strender og venner i dejlige Danmark

0
116

Vi nordmenn er, naturlig nok, som oss nordmenn flest: Vi synes det er dejlig i Danmark. Om sommeren flokker vi til Skagen, til «Køben» og til sommerhus langs hele kysten. Danskene vet å kose seg, og det må vi nordmenn på ferie for å tørre.

JOHANNA PODHORNY/CARAVELLE TOURS tekst og foto

Men hvordan er Danmark som ferieland utenom sesongen? La oss slå det fast med en gang: Danmark ligger sør for oss, men ikke SÅ langt sør.

Det er mye vind og lite varme. Likevel er Danmark en dejlig høst- og vinterdestinasjon. Tenk ferske wienerbrød, et lavsesong sommerhus med puter og tepper eller et hyggelig hotell ved vannkanten.

Blåvand

Skagen er godt kjent for oss, og vi har nok en tendens til å trekke til Jylland, spesielt vi som bor sør i Norge, og dermed er så nære Frederikshavn. Men hva med lenger sør i vårt flate naboland? Omtrent på høyde med Billund, men rett vest ute ved kysten finner vi Blåvand. Her går Danmarks vestligste punkt ut i havet som en spiss, og danner skumle strømmer. Stranden er uendelig lang i begge ender. Et selvsagt valg for min del var å gå med en lunken, men tydelig vind i ryggen, så det var kun den ene retningen som ble vandret.

Solnedgangen var nærmest hvit. Det nordiske lyset viste seg som en sølvskimrende, perlemoraktig hav- og himmel- opplevelse.

Jeg tror vi gikk nedover stranden i førti minutter. Den tok liksom ikke slutt. Mitt turfølge, som er av det lett «radioaktive» slaget mente han så en radioantenne i det fjerne. Da vi kom til det punktet at den snart burde være innen rekkevidde, viste det seg å være en slags luftspeiling for radioamatører: det var bare en kjempekran, veldig langt unna.

Sprek vind og wienerbrød

Lenger nord finner du havnebyen Thyborøn. Selv om det ikke er mitt mandat å drive med hotellanmeldelser, siden jeg ikke har all verdens av sammenligningsgrunnlag, synes jeg Seaside Hotel Thyborøn fortjener hederlig omtale. Dette er ikke et kjedehotell og resepsjonen er ikke døgnåpen, men de var raskt på pletten når vi ringte, og ga oss oppgradert rom (en snasen leilighet) uten å blunke da de skjønte at vi var på en i overkant romantisk tur. Et rent og pent sted med fantastisk utsikt over havnen. Frokosten var enkel, men med veldig godt, ferskt brød og ditto rundstykker, for ikke å snakke om wienerbrød som var så smellferske at jeg begynte å lure på om jeg egentlig hadde smakt wienerbrød før. Da vi ankom Thyborøn blåste det bikkjer og katter i slik styrke at jeg trodde det skulle være sånn, men om morgenen lå vannet stille i den hyggelige havnen mens eldre dansker på sykkel møttes på kaia.

Thy

Danskenes kanskje korteste stedsnavn er Thy. Det er i hvert fall en fantastisk fin nasjonalpark, med høye klitter – sanddyner kledt med stritt gress og i noen grad lav furuskog. Landskapet er både mektig fordi det er så åpent, og føles også nedpå og enkelt: man tager vind, vand, sand, gress og furu og skrur på sobert lys over det hele… Et fantastisk sted å tømme tankeboksen og bare gå så kort eller langt du vil. Etter en halvdagstur i nasjonalparken kan det passe med et snev av storby. For oss ble det Aalborg og en tur i den eldre delen av sentrum med start fra katedralen. Aalborg er en veldig hyggelig by, med en fin miks av gammelt og nytt. Vannkanten mot Limfjorden bærer preg av en endring fra brukshavn til allemannseie og en rekke signaturbygg av kunst- og kulturslaget ligger pent på rekke. Til relativt stor by å være føles Aalborg overraskende intim. Vil man ha enda mer kos, kan man ta turen til Sæby rett før Fredrikshavn – der er det også dejlige strender, turområder, en stille å og en eventyrlig bøkeskog. Men det kan jeg fortelle mer om en annen gang…