Norge-Danmark: 13-6 – Danske bedrifter henger etter

- Det er rett og slett behov for å rydde opp i de mange støtteordningene, tungvinte prosesser og ugjennomskuelige krav. Ellers går det ut over virksomhetenes vekst, danske arbeidsplasser og til slutt også vår plassering som førende digital nasjon, avslutter Birgitte Hass, direktør i danske IT-Branchen. Foto: Mark Thyrring

Kun seks av Europas 1.000 raskest voksende vekstvirksomheter er danske. Dette er for lite, hvis de som land skal forfølge en vekstagenda. Kan vi nordmenn ha noe å lære av våre naboers «feil»?

ARNE KRISTIAN LØVIK STELLANDER tekst

Financial Times gir hvert år ut en liste over de 1.000 virksomhetene i Europa, som kan fremvise størst vekst. Hele 265 av disse er teknologi- og it-selskaper, og dermed representerer it-bransjen mer enn hver fjerde av de raskest voksende virksomhetene i Europa.

På lista finner vi 13 norske bedrifter, 14 svenske og 17 finske. Selv våre baltiske venner er å finne på lista – Estland og Litauen er representert med tre bedrifter hver, mens Latvia har en bedrift med i rapporten. Det er verd å merke seg at en av de estiske bedriftene, nemlig bedriften bak appen Bolt, tidligere Taxify, som ligger helt oppe på tredjeplass på lista.

– Både næringslivet og det offentlige i hele Europa etterspør digitale løsninger som tar bruk av f.eks. AI, big data og nettsky, og derfor ser man også stor vekst i nettopp it-bransjen. At man ser så mange vekstvirksomheter fra én bransje, viser også noe om at vi står midt i en markant og reell samfunnsforandring, siger Birgitte Hass, adm. direktør i danske IT-Branchen, som sammenligner tendensen med den veksten man så i produksjonsvirksomhetene under den industrielle revolusjon.

Danmark henger bakpå

Ser man etter danske virksomheter blant Europas topp 1.000, dukker det dessverre kun opp seks virksomheter, hvorav den best plasserte, ClickLearn, ligger som nr. 136.

– Danmark har markant færre vekstvirksomheter på listen i forhold til de landene vi normalt sammenligner oss med, og dette er ikke et godt tegn. Hverken i forhold til hvordan vi utnytter danske virksomheters vekstpotensial eller i forhold til Danmarks ambisjoner om å være en førende digital nasjon, uttaler Hass.

Skal man komme seg høyere opp på listen og dermed også i den globale konkurransen, er det ifølge henne og IT-Branchen nødvendig at man finner årsakene til at man ikke har flere vekstvirksomheter i Danmark.

Adgang til kompetanse og kapital er avgjørende

63 % av it-virksomhetene i Danmark sier, ifølge IT-Branchens årlige IT-Barometer, at den største barrieren for vekst er mangel på kompetanse, mens hvert femte (20,9 %) peker på mangelen på kapital som den største veksthemmende faktor for bransjen.

– I forhold til kompetansemangelen handler det hovedsakelig om tre ting. Vi skal sørge for å etterutdanne og dermed høyne kvalifikasjonen til våre medarbeidere for fremtidens arbeidsoppgaver, gjøre det attraktivt for utenlandske spesialister å jobbe i danske virksomheter, og så skal vi kjempe for at flere unge skal kunne utdanne seg innenfor it.

Men også kapitalmangelen er en vekststopper for mange it-virksomheter. 24,8 % av it-virksomhetene har forsøkt å innhente kapital de seneste tre årene, for å kunne få gang i sine vekstmuligheter.

– Pengene er der, men virksomhetene møter alt for mange barrierer, og får derfor alt for sjelden adgang til den nødvendige kapitalen. Det er rett og slett behov for å rydde opp i de mange støtteordningene, tungvinte prosesser og ugjennomskuelige krav. Ellers går det ut over virksomhetenes vekst, danske arbeidsplasser og til slutt også vår plassering som førende digital nasjon, avslutter Birgitte Hass.

De 13 norske bedriftene på Financial Times liste er:

Target Circle – 62. plass

Inrigo – 251. plass

Bakken & Bæck – 343. plass

beCuriou AS – 355. plass

Better Globe – 492. plass

Norsk Råvare – 505. plass

Freebit – 525. plass

Non-Stop Dogwear – 671. plass

Nettbyreau – 709. plass

Scatec Solar – 805. plass

Cloud Media Service – 892. plass

DOGU – 936. plass

Attensi – 981. plass