Ni av ti dansker vil minske matsvinnet

0
30
Kunne all den maten vi kaster blitt til gode retter, eller kanskje til noe helt annet? Her kan det ligge gode ideer til ny næring på lur...

I dag er den internasjonale Stop Food Waste Day, og en ny undersøkelse viser at danskene i høy grad har tatt kampen mot matsvinn på alvor. En undersøkelse foretatt av Epinion, viser at 85 prosent av dem har et ønske om å minske matsvinn. Kan dette bli en grobunn for nye næringer?

ARNE KRISTIAN LØVIK STELLANDER tekst

Det er mer enn nok å ta fatt på, både for danskene og oss nordmenn. Halvparten av oss kaster mat minst en gang i uka, og oftest er det brødvarer, frukt/grønt og meierivarer som går i søpla. I første omgang kan et par enkle råd minske matsvinnet ditt markant, og dermed gi gevinst både økonomisk og i forhold til miljøet. I andre omgang vil det være rom for kreativ tenkning, og kanskje penger å tjene på maten som blir til overs.

For høy produksjon

Utfordringen ligger delvis i at det rett og slett produseres for mye mat i verden. Så kan man jo spekulere i dette med «nok mat», når store deler av verdens befolkning ikke har tilgang på den maten de trenger, men her er det selvsagt profitten som regjerer i langt høyere grad enn medmenneskeligheten. Det neste man kan undres over, er hvorfor det produseres mat som blir kastet før det når sluttbruker, og hvorfor norske matvarekjeder kjøper inn de mengdene de gjør, når deres egen statistikk forteller at mye av det må kastes… Her skal ikke undertegnede påstå noen inngående kunnskap, men heller bare spekulere i at dette handler om innkjøpsavtaler som sier at de MÅ kjøpe så mye, for å få de innkjøpsprisene de får, og at dette er grunnen til store deler av matsvinnet.

For høyt innkjøp

Når det kommer til oss forbrukere, så handler det kanskje mer om vaner. Når handler vi, hvordan planlegger vi (om vi i det hele tatt planlegger) innkjøpene og måltidene våre, ønsker vi å oppfattes som «flottere» enn vi egentlig er?

Nye muligheter?

Kan det ligge nye muligheter i denne overproduksjonen og de overdrevne innkjøpene? Kan eksisterende bedrifter, produsenter, grossister og kjøpmenn, spare penger på å gjøre ting på en annen måte? Jeg vil tro at mye av det som disse i dag lar gå rett på dynga, kan få et liv i en eller annen form, for eksempel ved at man inngår avtaler med næringer som er interessert i å kjøpe alt som ikke havner hos sluttbruker.

Jeg ser for meg at småprodusenter av mat kan kjøpe opp bananer som er blitt for mørke i skallet, epler med brune flekker, brød som er for tørt til å selges, meieriprodukter som nylig har gått ut på dato, og gjøre underverker med produktene. De kan bli til kaker, kompotter, syltetøy, strøkavring og mye annet spennende, hvis man bare er om seg, og får fatt på varene før det er for sent.

Andre kan trolig klare å få helt andre ting utav matvarene. Jeg er ingen kjemiker, men jeg ser absolutt for meg muligheten til å lage oljer, biodrivstoff og andre nyttige produkter av næringsmidler som ellers ville blitt kastet. Start med å inngå en avtale med dine nærmeste kjøpmenn, så skal du se at du plutselig har skapt deg selv en ny jobb.

Arla slår et slag

På Arlas danske hjemmeside, har de lansert en ny funksjon kalt «Tøm køleskabet» (svært enkel å forstå, også for oss «bjerggeder»), der de ønsker å hjelpe oss forbrukere med å minske matsvinnet. Konseptet fungerer sånn at man taster inn de matvarene man finner i kjøleskapet, og så genereres det en oppskrift til et godt kveldsmåltid. 23.000 søk i løpet av årets tre første måneder viser at danskene har tatt funksjonen til sitt hjerte.

– Dette har blitt til en bevegelse, og det har gått meget raskt. Fokus på bærekraft har endret folks holdninger til matvarer på bare få år, sier Tove Færch, leder av Karolines Køkken gjennom 25 år.

Stop Food Waste Day

I dag, 24. april, er det altså den internasjonale Stop Food Waste Day, hvor internasjonale organisasjoner går sammen om å sette fokus på matsvinn. I følge Færch er det en rekke enkle måter man kan minske matsvinnet på.

– Det kan låte usexy med planlegging, men fordelene er kjempestore, både økonomisk, tidsmessig og i sammenheng med matsvinn, sier hun. Her er hennes syv gode råd:

  • Planlegg hva du skal spise de neste tre-fire dagene.
  • Bruk hele paletten av grønnsaker i kjøleskapet. Putt det i en blender og kok det opp, så har du plutselig en grønnsakssuppe.
  • Kosemat trenger ikke alltid være oksekjøtt og stekte poteter. Bruk opp grønnsakene ved å steke dem opp, og legge et stekt egg over.
  • Lag omelett eller eggekake av alt du har av rester. Også ingredienser som stuet sopp, kokt ris eller speltkjerner. Har du osterester, kan du med fordel putte disse oppi også.
  • Har du dovne grønnsaker som har begynt å bli flekkete, så skrell dem og putt dem i en beholder med tett lokk. Da forlenger du levetiden.
  • Har du osterester kan disse legges i fryseren. Den frosne osten kan du rive og bruke i gratineringer, omelett, toast og lignende.
  • Hakk opp grønnsaksrester, og bruk dem i en lasagne eller en risrett sammen med litt fløte og ost. Du kan også finhakke grønnsakene og røre dem sammen med havregryn og egg som du så lager vegetariske «kjøttkaker» av.